Har du en skrå tomt, kjenner du sikkert problemet. Plenen er vanskelig å bruke, jorda siger nedover og det er få steder som er flate nok til bord, stoler eller andre ting du vil ha i hagen.
En støttemur kan gjøre mye med en slik tomt. Den holder jordmassene på plass og kan gi deg nye, flate områder til plen, bed, terrasse eller parkering.
Men en støttemur i skråning må bygges riktig. Det er mye jord som presser mot muren, og vann gjør belastningen enda større. Derfor er arbeidet under og bak muren minst like viktig som steinen du ser når jobben er ferdig.
En liten mur rundt et blomsterbed er én ting. En høy mur som holder igjen en bratt skråning er noe helt annet.
Her går vi gjennom det viktigste du bør vite før du setter i gang.
En støttemur brukes først og fremst for å holde jord og andre masser på plass. I en skrå hage kan den også gjøre tomten mye enklere å bruke.
Med en støttemur kan du blant annet:
Det er ofte overraskende hvor mye mer plass man får når en skråning deles opp i ett eller flere nivåer.
Har du en lang og bratt skråning, trenger du heller ikke alltid én stor mur. Flere lavere murer kan i noen tilfeller gi en penere og mer naturlig løsning. Hva som passer best, kommer an på terrenget og hvor mye plass du har.
Det er fristende å begynne med å velge stein. Det bør du vente litt med.
Start heller med selve tomten.
Se på:
Grunnforholdene har mye å si. Fjell, sand, leire og gamle fyllmasser oppfører seg forskjellig.
Hvis bakken består av faste masser, kan jobben være forholdsvis enkel. Myk grunn, leire eller gamle fyllmasser kan kreve mer arbeid før muren kan bygges.
Det er heller ikke nok å se på bakken akkurat der muren skal stå. Når du graver i en skråning, kan du påvirke terrenget rundt.
Jorda bak muren presser hele tiden utover. På en lav mur er dette presset begrenset. Når muren blir høyere, øker belastningen raskt. Vann i massene gjør presset større. Det som står på toppen av skråningen har også betydning.
Tenk for eksempel på forskjellen mellom disse to:
Det er lett å se at den siste muren må tåle mer.
Terrasse, garasje, vei, parkering og andre tunge konstruksjoner kan øke belastningen på bakken bak muren. Dette må tas med når løsningen planlegges.
Derfor bør du være forsiktig med å velge mur kun ut fra hvor høy murblokken i en produktbrosjyre sies å kunne bygges. Terrenget rundt teller også.
Vann er en vanlig årsak til problemer med støttemurer.
Når vann blir stående bak muren, presser det mot konstruksjonen sammen med jorda. Om vinteren kan vannet fryse og skape enda mer bevegelse.
Over tid kan resultatet bli at muren:
Derfor brukes det vanligvis drenerende masser bak muren. Det kan også være behov for drensrør som fører vannet videre til et egnet sted.
Fiberduk kan brukes for å skille jord fra de drenerende massene, slik at fin jord ikke tetter mellomrommene mellom steinene.
Det viktigste er at vannet har et sted å gå.
Et drensrør hjelper lite dersom vannet bare blir sendt til et nytt sted der det samler seg.
Se derfor på hele tomten. Kommer det mye vann ned skråningen når det regner? Renner vann fra tak, gårdsplass eller andre harde flater mot muren? Dette bør løses som en del av jobben.
Den fineste muren i verden hjelper lite hvis bunnen beveger på seg.
Grunnarbeidet starter vanligvis med at jord og dårlige masser graves bort. Deretter bygges det opp et stabilt underlag med egnede masser som komprimeres godt.
Hvor mye som må graves, avhenger av muren, høyden og bakken den skal stå på.
På skrå tomter kan fundamentet måtte bygges i flere nivåer. Da lages bunnen som trinn, slik at hvert parti av muren står på et plant og stabilt underlag.
Første rad er spesielt viktig.
Ligger den skjevt, blir det vanskelig å rette opp muren senere. Små feil nederst blir fort større når flere rader kommer på.
Bruk derfor god tid på bunnen. Mye av arbeidet med en god støttemur ligger under bakken og blir aldri synlig når hagen er ferdig.
Det finnes mange typer støttemur. Hvilken som passer best, kommer an på høyde, terreng, ønsket utseende og hvor mye muren skal holde igjen.
Betongblokker er mye brukt fordi de finnes i mange former, farger og størrelser. Flere systemer er laget spesielt for støttemurer.
Det gjør det enklere å bygge jevnt og med riktig helning.
Naturstein passer godt når du ønsker et mer naturlig uttrykk. Store steiner kan også fungere godt i skrånende terreng.
Her er plasseringen av hver stein viktig. Store steiner er tunge, så gravemaskin er ofte nødvendig.
Betong kan brukes når det trengs en kraftig og kompakt konstruksjon. Slike murer kan armeres og tilpasses krevende forhold.
Dette krever mer planlegging enn en vanlig liten hagemur.
Det finnes ingen oppskrift som passer alle tomter. En liten mur og en stor mur i bratt terreng bygges ikke på samme måte.
En vanlig arbeidsrekkefølge ser likevel omtrent slik ut:
Mål opp området og finn ut hva muren skal gjøre. Skal den bare holde et bed på plass, eller skal den lage et helt nytt nivå i hagen?
Se på skråningen, vannet og massene i bakken. Ved usikre grunnforhold bør dette avklares før det graves mye.
Jord og dårlige masser fjernes slik at muren kan få et stabilt underlag.
Det må også være nok plass bak muren til drenerende masser og eventuell annen oppbygging.
Bunnen bygges opp med egnede masser som komprimeres godt. Fundamentet må være plant og stabilt.
Vannet bak muren må kunne komme seg bort. Drenerende masser legges bak muren, og drensrør brukes der løsningen krever det.
Her bør du bruke god tid. Første rad må ligge riktig både i høyde og retning.
Muren bygges rad for rad etter kravene til valgt mursystem. Mange støttemurer bygges med en liten helning inn mot terrenget.
Drenerende masser fylles bak muren og komprimeres etter hvert som muren bygges.
Til slutt tilpasses jord, plen, bed eller annet dekke rundt muren. Samtidig må overflatevann ledes slik at det ikke samler seg bak konstruksjonen.
Jo brattere skråningen er, desto mer bør du tenke gjennom før du begynner å grave.
En høy mur skal holde tilbake store mengder jord. Samtidig må det ofte graves inn i skråningen for å få plass til muren.
Det betyr at skråningen kan være mer utsatt mens arbeidet pågår.
Se for deg at du fjerner den nederste delen av en sandhaug. Resten av haugen får mindre støtte. Jord i en ekte skråning er mer komplisert enn dette, men prinsippet er lett å forstå.
Derfor må både ferdig mur og selve byggeperioden være trygg.
Ved store eller krevende jobber kan man måtte planlegge hvor mye som graves om gangen, hvor massene legges og hvordan skråningen sikres mens arbeidet pågår.
Dette er en viktig grunn til at store støttemurer ikke bør behandles som et vanlig helgeprosjekt.
Ikke alle støttemurer trenger geotekniker.
En liten mur på fast og oversiktlig grunn er noe annet enn et stort inngrep i en bratt skråning.
Faglig vurdering kan være nødvendig dersom:
Kvikkleire betyr heller ikke at det automatisk er farlig å gjøre noe på tomten. Men graving og fylling kan påvirke stabiliteten. Derfor må slike forhold avklares før arbeidet starter.
Er du usikker på grunnforholdene, er det mye enklere å undersøke dem før muren står ferdig enn etter at noe har begynt å flytte på seg.
Noen mindre støttemurer kan bygges uten søknad.
Etter de nasjonale reglene kan en forstøtningsmur på inntil 1 meter være unntatt søknad når den ligger minst 1 meter fra nabogrensen.
En mur på inntil 1,5 meter kan være unntatt når den ligger minst 4 meter fra nabogrensen.
Muren må heller ikke hindre sikten mot vei.
Dette betyr likevel ikke at du automatisk kan bygge. Kommuneplan, reguleringsplan og andre regler kan sette egne begrensninger på eiendommen.
En støttemur i skråning kan også føre til ganske store endringer i terrenget. Derfor bør du sjekke med kommunen dersom du er usikker.
Har du planer om en større mur, bør dette avklares før gravemaskinen kommer.
En støttemur kan se bra ut den første sommeren selv om arbeidet under ikke er godt nok. Problemene kommer gjerne etter regn, tele og noen vintre.
Her er noen av feilene som bør unngås.
Hvis underlaget setter seg, følger muren etter. Resultatet kan bli skjeve rader, sprekker eller deler som synker.
Vann som blir stående bak muren gir økt press og kan skape problemer når bakken fryser.
Vanlig jord rett bak muren slipper ikke vann gjennom på samme måte som drenerende masser.
Fyller du mye masse uten å komprimere godt nok underveis, kan massene sette seg senere.
En mur som er dobbelt så høy er ikke bare en litt større utgave av en lav mur. Kreftene som virker på konstruksjonen blir større.
Bil, terrasse, garasje eller andre tunge ting kan gi ekstra belastning på massene bak muren.
På krevende tomter kan selve gravingen gjøre skråningen mindre stabil.
Det er surt å ha bestilt stein og gravemaskin før man oppdager at muren må flyttes eller at tiltaket krever søknad.
Ja, enkelte små støttemurer kan du bygge selv dersom du har tid, riktig utstyr og vet hvordan fundament og drenering skal utføres.
En lav mur rundt et bed kan være et overkommelig prosjekt.
Når muren blir høyere eller skråningen brattere, endrer jobben karakter. Da flyttes det gjerne store mengder masse, og feil kan få større følger.
Få hjelp dersom du er usikker på:
Det koster mer å rette opp en mur som har begynt å velte enn å bygge den riktig første gangen.
Det er vanskelig å gi én pris på støttemur i skråning. To murer med samme lengde kan ha svært ulik pris.
Dette påvirker kostnaden mest:
En enkel mur med god tilkomst og faste masser blir naturlig nok rimeligere enn en høy mur på en trang og bratt tomt.
Derfor er befaring den sikreste måten å få en pris som stemmer med jobben som skal gjøres.
En støttemur trenger ikke bare løse et problem. Den kan også åpne nye muligheter.
En skråning som tidligere bare tok plass kan bli delt opp i flere områder.
Du kan for eksempel lage:
Tenk gjerne på hele området før muren plasseres. Flytter du muren én meter den ene eller andre veien, kan det noen ganger være forskjellen på en smal stripe og en uteplass som kan brukes.
Først må terreng, grunnforhold, høyde og vann vurderes. Deretter graves det ut, fundamentet bygges opp og drenering legges. Muren bygges fra et plant og stabilt første skift, mens drenerende masser fylles bak underveis. Fremgangsmåten må tilpasses murtype og terreng.
Det finnes ikke én dybde som passer alle støttemurer. Hvor dypt det må graves kommer an på murens høyde, grunnforhold, frost, mursystem og hvilken belastning muren får. Følg kravene til mursystemet og få faglig hjelp dersom grunnforholdene er usikre.
Bak støttemuren brukes normalt drenerende masser som slipper vann gjennom. Det kan også være behov for fiberduk og drensrør. Løsningen må sørge for at vann
ikke blir stående og presse mot muren.
En liten og lav mur på gode grunnforhold kan være mulig å bygge selv. Høy mur, bratt terreng, mye graving eller usikker grunn gjør jobben mer krevende. Da bør fagfolk se på løsningen før arbeidet starter.
Det kan være behov for geotekniker ved bratte skråninger, høy mur, leire, usikre fyllmasser, stor graving eller dersom tiltaket kan påvirke stabiliteten rundt muren. Det samme gjelder dersom det kan være kvikkleire i området.
Mindre støttemurer kan være unntatt søknad. En mur på inntil 1 meter kan være unntatt når den ligger minst 1 meter fra nabogrensen. En mur på inntil 1,5 meter kan være unntatt når den ligger minst 4 meter fra grensen. Lokale planer kan gi andre begrensninger, så sjekk alltid hva som gjelder på eiendommen.
En god støttemur starter med at riktig løsning blir valgt for tomten. Høyde, grunn, vann og tilkomst bør ses i sammenheng før jobben prises.
Via Drømmehagetilbud kan du sende inn prosjektet ditt og få gratis befaring.
Er du klar for å se din hage bli forvandlet? Ta det første skrittet og kontakt oss for en gratis befaring. Ved å trykke på "Kontakt Oss"-knappen, kan du enkelt få oss på besøk for å diskutere dine hageplaner. La oss sammen gjøre hagen din til et sted du vil glede deg over i årene som kommer.
GRATIS BEFARING.svg)
